Jeg har vært på The Killers. En uke senere og livet er fortsatt like fantastisk. Denne skyen forsvinner ikke med det første, for nå danser jeg rundt oppå den i stedet for å gråte under den. Så mye kjærlighet og lykkefrysninger at jeg ikke har ord eller evne til å formidle det. Lykke, ren lykke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar