24.

Jeg skal gjøre så mye. Jeg har så mange mål jeg skal nå. Jeg skal trene, lese, drikke øl og forelske meg. Jeg skal finne en retning i livet, men enn så lenge snurrer kompasset i alle retninger. 20 år er ikke mye, jeg trenger ikke kjenne på stresset enda, ikke hver dag i alle fall. Nå skal jeg ta et år og kjenne på hvor godt livet kan være. For det ordner seg til slutt, det skal det gjøre.

Kanskje blir jeg flinkere til å skrive mer også. Finne de rette ordene for å beskrive netter i Oslos duskregn og ølrus. De rette ordene for dagene hvor stresset tar meg. Jeg har ikke dårlig tid, jeg har ikke det.

23.

Det er lenge siden jeg har vært innom her. Veldig lenge faktisk. Og når det går så lenge så bygger det seg opp så mye greier inni hodet mitt at jeg til slutt blir tvunget tilbake hit. Rart det der. Akkurat nå er jeg i en periode hvor jeg egentlig lurer på absolutt alt som har med livet mitt å gjøre. For nå vet jeg ikke hva planen er lengre. For et år siden var planen å gå fem år på BI, være ferdigutdannet i en alder av 24 og bli rik på et eller annet vis. Nå vet jeg ikke.

Hvis det finnes noe man kan kalle skjebnen så tror jeg den bruker meg som sin personlige underholdning. Et menneskeliv langt skuespill med innslag av slapstick, til tider en romantisk komedie, andre ganger bare tragikomisk. Kan bare slå meg selv i ansiktet og le med, bra jeg har en sans for humor. Lar regnet i Oslonatta vaske vekk følelsen av at det er jeg som er teit.