12.

Glem alle poster-gutter med steinharde magemuskler og brune kropper, nå har jeg forelsket meg i Grieves. Tror det at jeg aldri hadde noen kjendis-crushes som 14-åring gjør at jeg tar igjen for det nå. Sånn går det vel når man gir opp de guttene man faktisk trodde det kunne bli noe med.

Kilde

11.

Plutselig har jeg hatt masse visninger her på bloggen uten at jeg aner hvor noen kommer fra. Ingen har lagt igjen noen kommentarer heller så det gir meg heller ikke noe mer å gå etter. Uansett, nå er det vinter igjen og jeg innser at jeg er nødt til å skrive litt. Høsten gikk greit uten noen spesielt store høydepunkter, men jeg kom meg gjennom med forholdsvis godt humør og små problemer. Nå er det derimot alt for kaldt ute og for meg virker det som om det er mørkt ute hele døgnet. Det er nå jeg merker hvor mye jeg til tider hater vinteren.

På vei hjem etter noe som egentlig var en kjempefin dag i byen blir jeg slått i magen av det jeg synes å være den verste følelsen av dem alle, ensomhet. Jeg hadde vært med fine folk i byen, jeg hadde en søt liten hund i bånd foran meg, men likevel ville jeg egentlig bare komme meg hjem så jeg kunne gråte litt. Som om ikke det var nok begynte jeg å revurdere alt jeg gjør, om jeg burde gjort noe helt annet, reist rundt eller kanskje studert innenfor et helt annet tema. Det suger rett og slett. Å plutselig være redd for at man er på helt feil sted i livet til feil tid, i stedet for det helt motsatte som jeg egentlig har følt tidligere. Kom dermed fram til at til våren skal jeg vurdere å melde meg opp i et enkeltfag innenfor journalistikk og se om det kan være interessant. Og om jeg uansett fullfører mine fem år på BI så føler jeg at å ha noen oppgaver som ikke bare dreier seg rundt det å knekke tall kan hjelpe mye på motivasjonen for å komme seg gjennom de tallene også. Vi får uansett se hva det blir til, jeg trives fortsatt i Oslo og enda mer når jeg får oppdage steder i byen jeg alt for lett glemmer at eksisterer. Så sånn er det.

Egentlig vil jeg bare ligge i senga og snakke med en fin en til klokka blir seks om morgenen og vi begge har glemt at vi egentlig skulle sove for mange timer siden. Når skal jeg gi meg?